Mørk ligger byen
Kulden slår bro over vann
Bremserønnen synger sin sang
Tånt ruger tauset min dog over land
Går jeg og drømmer mot solen og varmen
Mørket og knuger og drømmen blir kold
Trullet jeg gjør i polarnattens vold
Mens skapet og bløden vil slukke i barnet
Da ser jeg levende sverd gjennom nettene
Noen lys som flammer koldt over slettene
Aldri jeg minnes jeg sover så skyldende
Glemmer jeg mørket og glemmer jeg vindene
Lys, det er lys og hvis hver dag det skinner
Natten må virke det dag her som vinner
Og det var i ørken i dagen som grur
Solen har skyldt seg
Og natten har skyldt seg
Han er herre
Sommeren livet er fjent nok dessverre
Håp dog det gir meg om vinteren som flyr
En gang dog vet jeg det dag er som kommer
En forvis sommer
En gang dog vet jeg det dag er som kommer
En forvis sommer
En forvis sommer