Den første morgentime er her ute, for natten har blitt gloret og blek.Nå holder verden pusten sin der ute, og månen er en hild tankestryk.Nå er det seint, nå er det tidlig, se månen mannen bukker dypt og stilig.Svinger alle seg i siste dansen, og skyggene er skygge med en følg.Snart vekker solen verden ut av tramsen, lys slippes inn når natta dør.Å, nå er det seint, nå er det tidlig.Se månen, mannen bukker dypt og stilig.Nå er det seint, nå er det tidlig.Se månen, mannen bukker dypt og stilig.Natten er blitt grå og rett og blek.Nå holder ferden pusten sin der ute, og månen er en gyllent tankestrekk.
