Hey, boy,
er du slitsom med?
Går du ut i ringa og lurer på hvem du er som er med deg?
Var det så?
Når du sto i stroberengene så mena du lå
Og jeg tvur,
jeg forstår Bør stærken for ditt skulder og kjent hus kunne slå
Gør det bare pris, og er det grunn til jeg spør?
Men jeg står alene og er bæk til mitt tørr
For med damm så er jeg formodet skjel
Og vi lurer på hvordan det skjel
Med damm så er jeg formodet skjel
En vei til mot kjærlighetens
Medo, jeg drit med hav
Nå rømmer meg strømmen fra en tallet stad
Så stort, i denne nattet
Du må ikke slette tak for mørke hav
Og lagt meg som er ditt men
Den høykaritmen blandt smilerittsepass Nå blir jeg aldri
kvittet og gulvet med brist Og er det grunn til jeg spør?
Men jeg står alene og er bæk til mitt tørr
For med damm så er jeg formodet skjel
Og vi lurer på hvordan det skjel
Med damm så er jeg formodet skjel
En vei til mot kjærlighetens
Jeg
tror at kortet to spinner dette rommet så det skal bli stort
Så klokkeklart,
så åpenbart
Når tiden står stille skal vi være i lag
Huren er gnistet og øynene spør Et tråkket i lufta,
men hvert hjem er tørr
For med damm så er jeg formodet skjel Og huren og hjertene spyr
Med damm så er jeg
formodet skjel
En vei til mot kjærlighetens
For med damm så er jeg formodet skjel
Du kan få meg så lett om du vil
Med damm så er jeg formodet skjel En vei til mot kjærlighetens