Marta ten Lars
Bakte brød av bygg som han steikte i grua
Gjengs var det kommelig og kleint
Unger blei født og unger falt fra
Nøden var dødens bror
Håpe var himmelen et sted å få det bra
Der igjen fikk nøten sin mor
Marta ga alt for seg og sine
Ga til følge av seg og sitt
Og sjelden så satte seg ned for å grine
Om en livet var aldri så stritt
Bekymra for mannsyn for hva som kunne skje
Som når Lars var i kjøben
Så var morra som kveld
Gikk han ned på kne
Søkte trøst i vår herres fall
I det stille sa
Hva er det med Lars?
Hva i all verden er det med?
Kjære min Gud
Må den komme tilbake
Jeg ber på mine knær
Amen
Marta ga alt for seg og sine
Ga til følge av seg og sitt
Og sjelden så satte seg ned for å grine
Om en livet var aldri så stritt
Bekymra for mannsyn for hva som kunne skje
Og sa Marta stod døra
Altid på gløtt
Om en stakkar trang husly og mat
Og still opp for andre
Det gjorde jo støtt
Om ikke annet så var det ikke så støtt
Bare for en prat
Og Marta er bare
En av de mange
Godhjert av Bergmanns koner
Som satt igjen med sorg
Og tung synd i fanget
Fjert fra monarkenes kroner
Marta ga alt for seg og sine
Gav til følge av seg og sine
Ga til følge av seg og sine
Og sjelden så satte seg ned for å grine
Om en livet var aldri så stritt
Bekymra for mannsyn for hva som kunne skje