Så ligger jeg her helt flat igjen, men uten deg på toppen.
Ryggen har slått seg, drang på nytt og stanset resten av kroppen.
Jeg ligger på ryggen med bena høyt, forsøker ikke å grine.
Men den minste klink sender meg rett inn i den verste pino.
Jeg tøyde og tøyde og trente jo litt for at ryggen og jeg skulle bli venner.
Nå drømmer jeg kun om at der ute et sted finnes et par magiske hender.
Hender, jeg trenger magiske hender. Magiske hender er det jeg trenger.
Jeg stabber meg rundt som en svært gammel mann, fra ryggen kan man høre det spraken.
Ungene mer med sin slutt på far som vakler fra do og tilbake.
Jeg burde være våpen i året, hei til meg, vær en kasse som jeg måtte bære.
Svekkfull av bøker og blader, rot vårt ***, er det lov til å være?
Jeg trenger magiske hender. Magiske hender er det jeg trenger.
Jeg trenger magiske hender. Magiske hender er det jeg trenger.
Jeg trenger magiske hender. Magiske hender er det jeg trenger.
Jeg trenger magiske hender. Magiske hender er det jeg trenger.
Jeg trenger magiske hender. Magiske hender er det jeg trenger.