Ho
Maggi er ho tjønn av likaste *,
og e med til glek hver enaste dag.
Ho russlar og går i sin dag, legger dumt,
og eik ikke peiling på røvstrømpefront.
Og eg elskar Ho Maggi, Ho Maggi er fin,
sjøl om ikkje ho klær seg i silke og lin.
Ein kan vel snøyt seie ho e femenin,
men eg elskar Ho Maggi, Ho Maggi er fin.
Nei,
makk inte Maggi,
eg trur ikkje det finst,
i alle fall ikkje blant vanlege kvinns.
Om stundum ho star så vass føyka står,
ho held seg i farten og slarkar og går.
Og eg elskar Ho Maggi,
Ho Maggi er fin,
sjøl om røsta e harbanka utansordin.
Ho syng som en grove utom at karabin,
men eg elskar Ho Maggi,
Ho Maggi er fin.
Ho brukar ikkje leppestift pudder og slikt,
men e likevel som det vakraste dykt.
Ho badar seg kvar dag i hafsaltet sjø,
og e like vakker i regn som i snø.
Og eg elskar Ho Maggi,
Ho Maggi er fin,
sjøl om ikkje ho luktar som Vall og Jasmin.
Det hender ho luktar litt av terpentin,
men eg elskar Ho Maggi,
Ho Maggi er fin.
Ho e inga småjent,
nei tvärt i mot,
ho veg flere hundra e tjuefem fot.
Ho ger seg nok ikkje blant damer i byn,
men heima i Alvorsen e ho et syn.
Og eg elskar Ho Maggi,
Ho Maggi er fin,
utan ny pussa,
messing og båtlakk og skin.
Ho drikk ikkje viski og vodka og vin,
nei ho drikka aldri anna en rein parafin.
Og eg elskar Ho Maggi, Ho e god båten min.