Lydfisk og vann
På scenen satte en ung gitarrist
Han begynte med den sangen han skulle ha ventet med til sist
Fullständig uten kløpt og list
Men spiller på gitarren så kvast og spist
Til rest sa en kar, han var gammel og sur
Sprekkferdig til satan og karsk
Og han ropa og frøst imot trubadur
Så nått ballfeit og sarkast med en larsk
Vi er da kommet hit, for å kose oss vi
Et av lutfisk og ball, å få kjæringen på gri
Men det går ikke å danse til den musikken der
Det er det beste som det går an å være her
Ja, før du syter på gitarren og du svenger som en krog
Må du heller ta å spille, nå er vi tåbe
Men kan du ikke spille, så må du lette verden
Men stå ikke på scenen og hakk
Og guten skrur opp sin elgitarr
Ja, nå skal han faen meg få det han har
Han tråsse tomme dansegård
Han spanner sånn åt huset og nått feskenskader
Sånn, sånn
Sånn, sånn