Det er veldig deilig når sol går opp, kjenne at strålene varmer.
Alle små blomster som står i knopp, slår ut i regnbuens farver.
Men det finnes også en iskall høst, da livet er nitrist og alt er grått.
Men jeg har fått meg en venn til trøst, og jeg skal si hun er flott.
Lille fine Kristine, hun er min sol.
Og min fio, hun er min lykke i livet.
Og hun har gitt meg sitt ja.
Lille fine Kristine, hun er min drøm, hyndig og skjønn.
Alle tankene mine, de er hos henne hver dag.
Selv om det blåser en storm fra nord, føles det som vinden spakner.
Bare jeg hører de myke ord, og når jeg henne betrakter.
Regn og snø blir til sol og vår, livet det kjennes så fint og flott.
Nå så et kyss eller klem.
Når jeg får, vet jeg at allting er godt.
Lille fine Kristine, hun er min sol.
Og min fio, hun er min lykke i livet.
Og hun har gitt meg sitt ja.
Lille fine Kristine, hun er min drøm, hyndig og skjønn.
Alle tankene mine, de er hos henne hver dag.
Det heter at kjærlighet gjør deg blind.
Det kan vel hende det stemmer.
Og at det føles i kropp og sinn.
Det er jo ting som vil.
Vi kjenner.
Hvorfor gå rundt her og være trist?
Når man kan få seg en liten venn.
Som gjør at du blir en optimist.
Og derfor jeg synger igjen.
Lille fine Kristine, hun er min sol.
Og min fio, hun er min lykke i livet.
Og hun har gitt meg sitt ja.
Og hun har gitt meg sitt ja.
Lille fine Kristine, hun er min drøm, hyndig og skjønn.
Alle tankene mine, de er hos henne hver dag.
Teksting av Nicolai Winther