I was born as a child of a well-known European ruler who bled in hell. The culture from Weimar and Stratford and Eivind was crushed like a Greek capital. And Heine and Goethe and Plato and Socrates we happily fought. Sinatra and Cola and Softheis and Peanuts and Jankir's frightening cry. But our living light shone in Europe, one in Berlin, one in Athens, one in Paris. One from Voltaire, one from Pascal, one from Spinoza. Flammet og brat før de forsvant ved Hitler's forlit. Men Pantheons guder har våknet av Pentagons gudløse lek med en inn. Marscherende kvinner, vår tids Vestalinder, vill trosse tyrannenes vill. Men hjertene fryser, triumphuen lyser så kaldt over ukjent soldat. Men plastet toal er en blomst av Chagall, hør den synger så sårt desperast. Ten mine levende lys over Europa. Ten sakren kør, ten Notre Dame, hver katedral. Lys i Belfast, Trova og Rennes, Midt- og Varstava. Som bær mot Moskva, mot USA, mot hver vandal. En gang var du ammen som bugget, hver greker og romer så blitt på ditt sjø. Men så falt du sammen, hver slaver og kveker erklærte deg nærmest for død. Men Akropolis lever fullfønik som svever av vasken på ny og på ny. Skal fly protest dels mot Øst, dels mot Vest, som vil fylle ditt hjerte med bly. Ten dine levende lys over Europa. Over Berlin, over Athens, over Paris. Gå ikke ensomme og frys rundt i Europa. Vi er en hær av mennesker som er levende lys. Ten dine levende lys, barn av Europa. Barn av Berlin, barn av Athens, barn av Paris. Gå ikke ensomme og frys rundt i Europa. Vi er en hær av mennesker som er levende lys. Ten dine levende lys, barn av Europa.