Lass og rullan gå
Tallak han vakne med hoved så sårt
Og det som var ved det var slett ikkje klart
Han rafte og sjangle som nyfødt føl
Han sukte og skreik etter meire øl
Lass og rullan gå, lass og rullan gå
Trallia, dullia, deian då
Lass og rullan gå, lass og rullan gå
Alt det mitt hene skatte brønne vind går
Lass og rullan gå
Så sleifte ho i anden sterkest sak
Kettan var tallak, det vel vi ha
Lass og rullan gå, lass og rullan gå
Trallia, dullia, deian då
Lass og rullan gå, lass og rullan gå
Alt det mitt hene skatte brønne vind går
Deian så fjåk som en borglagauk
Galskapen kribla, neian fløg
Kvoste gikk til, fikk ingen sjå
Men rammen ble visselig knep
Og beg små
Lass og rullan gå, lass og rullan gå
Trallia, dullia, deian då
Lass og rullan gå, lass og rullan gå
Alt det mitt hene skatte brønne vind går
Lass og rullan gå, lass og rullan gå
Trallia, dullia, deian då
Lass og rullan gå, lass og rullan gå
Alt det mitt hene skatte brønne vind går