Så mye som bare ble portet, så mye som bare forsvannt
Du trodde det var en drøm, så var det livet ditt
Så mye som bare forsvannt, du trodde det var en drøm
Så var det likevel sant
Så mye jeg aldri kan glemme, men jeg kommer ikke på det nå
En blomst i en bok du gav meg
Eller lyset, der vi en gang lå
Du sier til slutt, la gå
Men jeg sier heller, la stå
Du sier til slutt, la gå
Men jeg sier heller, la stå
Så mye som bare ble portet, så mye som bare forsvannt
Du trodde det var en drøm, så var det likevel sant
Jeg husker vi skrev det på tavlen, og det lignet nesten en trøst
For det stod fremdeles god som mør
Når vi kom tilbake neste høst
Før livet blir portet i det blå
Må du huske å skrive, la stå
Før livet blir portet i det blå
Må du huske å skrive, la stå
La stå