Kvinne,
kvinne,
verst gikk ordet,
skulle oss og vi følge samme gamle sporet,
som vi all vår tid i som skjeit i samme yrke måtte bruke bedte.
Samle all vår sprette styrke og få slutt på dette.
Sjørdags ask og søndags leik,
vil i fred vi går til streik.
Vil i fred vi går til streik.
Kvinner i vårt land har kjempet,
før det har vi sett.
Ingen snill vår herre lempet,
så vi vant sin rødt.
Husker bare hva som hendte 1889,
da en liten frust dyktente,
og det venget blått i bær,
og en som før var geik.
Kvinnerne var godt i streik.
Kvinnerne var godt i streik.
Kampen gjaldt skjer ingen ussel skilling mer i lønn.
Den gjaldt gamle lovers trussel modesfak i sjønn.
Og som mann folk holdt seg vede,
lovet tiden inne,
Bjørn som selv stod på strene,
som han var en kvinne.
Her var ingen jente leik.
Kvinnerne var godt i streik.
Kvinnerne var godt i streik.
Vi var nok så uerfarne i en hard konflikt.
Nå begynner det å klare det, vi har bedre sikt.
Vi som slåss i amnedammen,
snadrene og blinde,
vi har lært å kjempe sammen,
og har alt å vinne,
dukt og syt og grov og breik.
Kvinnerne var godt i streik.
Kvinnerne var godt i streik.