Det var i 1935 at Lina Larsen hadde en kjærest, en ungdomskjærest, som het Skrapanle Lund.
Og Skrapanle Lund prøvde seg på Lina Larsen, og klarte det.
Så reiste jeg til Kristiansund, for uten grunn til Kristiansund.
Så reiste jeg til Kristiansund, for uten grunn til Kristiansund.
I 35 min far sa glem de tunge sorger som du har.
Så mange stund med unge Lund har blitt din skjebne, sa min far.
Så reiste jeg til Kristiansund, for uten grunn til Kristiansund.
Så reiste jeg til Kristiansund, for uten grunn til Kristiansund.
Og det er sant, at sorgen vant.
Jeg snutte ryggen til mitt hjem.
Så reiste jeg til Kristiansund, for uten grunn til Kristiansund.
Jeg ble med barn, og Lund var faren.
Det var en skam i 35.
Nå kommer refrengere.
Så reiste jeg til Kristiansund, for uten grunn til Kristiansund.
En gang til.
Så reiste jeg til Kristiansund, for uten grunn til Kristiansund.
Min sønn ble født, han smilte søtt, da jeg til dåpen barnebar.
Og presten sa, tralalala, ditt navn er Das Roljetter, din far.
Så reiste jeg til Kristiansund, for uten grunn til Kristiansund.
Og siste gangen sa jeg, så reiste jeg til Kristiansund, for uten grunn til Kristiansund og grunn.
Takk.
Teksting av Nicolai Winther