Klokka er ett
og rommet er mørkt
og stille
men ingen sover,
senga er delt i to
av usakte ord,
usakte ord
Uforsonlig avstand,
magneten har skiftet pol
Du som var sola mi,
ennå blitt utålelig,
utålelig
Førsteskuddet er løst i krigen som ingen kan vinne
Min mun blir en pisk og tøuset et kjoll
Ord som ska svi,
ramme som blind vold
Øynene faller igjen,
sjøl får tappre soldater i krig
Det blei ingen seier,
ingen vant nyttering,
det blei bare flere lik
