Min kjære,
det er komplisert.
Det har vært mye å ta fram med det.
Nå kjenner du som du bestandig er.
Og hvo skal jeg svåre når du kommer og spør?
Min kjære,
det er ikke så komplisert.
Ja, det har vært mye å ta fram med.
Nå kommer du så er all vegg jeg.
Jeg håper du vil svåre når jeg kommer og spør.
Nå står oss her på trappa,
og skal så velska oss ned.
Nå står her midt på natta,
selv om det er komplisert.
Min kjære,
kan du gi' meg tid?
Er oss fremdariva med oss ment og bli?
Du vet jeg elsker deg.
Jeg vet du elsker meg.
Selv om begge vet.
Det er komplisert.
Min kjære,
det er komplisert.
Men jeg har heller sluttet å våre glade til det.
Jeg er ikke perfekt, jeg er ikke fri for fel.
Men ut av det så blir jeg aldri hel.
Min kjære,
det er ikke så komplisert.
For jeg har hele tiden vært glad til det.
Du er ikke perfekt, du har bestand i vest.
Men hvorfor skal jeg tro det ikke bli sånn som sist?
Nå står oss her på trappa,
og skal så velska oss ned.
Nå står her midt på natta,
selv om det er komplisert.
Min kjære,
kan du gi'
meg tid?
Er oss fremdariva med oss ment og bli?
Du vet jeg elsker deg.
Jeg vet du elsker meg.
Selv om begge vet.
Det er komplisert.
Gi den sjanset til.
Jeg ber på mine knær.
Jeg lover.
Jeg vil aldri ganske.
Min kjære,
kan du gi' meg tid?
Er oss fremdariva med oss ment og bli?
Du
vet jeg elsker deg.
Jeg vet du elsker meg.
Selv om begge vet.
Det er komplisert.