Det røde sjær i Vesterud,
det skomrer, prisen står fra land.
Ett vindblaff stryker langs med dæk,
og kruser dockens skittne vann.
En skog av master peker inn,
i aften himlen slørte grå.
Høyt over byens lykterad
står Table Mountain i blå.
En klokke slår ett hånsignal
fra Union Castles linje mot.
Ombord i Tora Tvedestrand
er korussang og trekkspilllåt.
Med en kaliopesvakt man står
på stordekke og vasker klær.
Den lyfte kokken skriver brev
ved busselampens svake sjær.
Og dekkskutten har lagt seg ned
på roffetaget for seg selv.
Han stirrer opp i syene,
så rart at det er julekveld.
Nå er de andre gått i land,
i kveld har hele gjengen fri.
Nån stykker gikk på seilers horn,
og resten skulle ut på spri.
Men dekken ville bli ombord,
han følte seg litt trist og kjeg.
Vassjuk i maven skrønte han,
de andre lo og gikk sin vei.
Det røde sjær i vesterud,
det skumrer,
grisen står fra land.
Ett vindblaff stryker langs med dekk,
og kruser dockens skittne vann.