Jeg går i tusen tanker
Jeg elsker den jeg kan få
Skjønt han i gliden vanker
Jeg derfor sørger mor
Stor sorg var det jeg hadde
Som jeg i deg fikk
Som jeg har hatt så kjær
Så mange falske mennesker
Årsaken dertil er
Å ha det
Jeg skuet ditt ansikt
Og dine øyne blå
Og hadde jeg kommet
Til landet hvor du var
Da hadde jeg vært
Vært lykkelig
Og fri fra sorg og hat
Den dag kan aldri komme
Da jeg kan bli beglad
Se blomstene så skjønne
På vårens mark
Så deilig stå
Jeg sørger meg til du dør
For den jeg er



Jeg kan få
Ja om jeg enn i døden går
Da blir jeg enn i døden
Da blir jeg enn i døden
Da blir sørgen din
Men aldri ut i verden
Men aldri ut i verden
Går du dog av mitt sinn
Men aldri ut i verden
Men aldri ut i verden
Men aldri ut i verden
Langt heller vil jeg reise
Den lange vei med stort bisver
Enn om jeg ville være
Blant falske mennesker
Til Udemark
Jeg reiser vil
Og der mitt telt og hopp slår
For hvert et ord jeg taler
Av skogen svar jeg får
For hvert et ord jeg taler
For hvert et ord jeg taler
For hvert et ord jeg taler
For hvert et ord jeg taler
Enn den som jeg har kjær
Jeg sørger og studerer
Så jeg er nesten klart
Nå slutter jeg min vise
Og sier herre tungt adjø
Jeg kan meg lengre skrive
Min vise
Min penner ble venter
Min hals er his
Min sorg er stor
Min venn har meg forlatt
Gud far
Gud far
Der ute i himmelen
Han gjør meg sorgen lett