Kjære alle sammen,
Hans Rotmo!
Da jeg var liten unge og låg i lite seng
Så visste jeg ingen verdens ting om fattigdom og peng
For det gitt noe som kjempte oss selv
Det første jeg lærde var da jeg skulle gå
Hva sant leite lett kun sjønne hvis ditt arm er rå
For det gitt noe som kjempte oss selv
Det er noe løtt som vi spør
Men sammen så veier vi flere tån
Litt grann hjørn, bære litt grann mån
For det gitt noe som kjempte oss selv
Gitt noe lik har vært det, da alfabetet kom
Jeg spekulerte så tanken var både tynn og tom
Gitt noe som kjempte seg selv
Tallrekken var en uværd med brudden brøk, og ja
Men lærren mine kom og voksa over meg og sa
Gitt noe som kjempte oss selv
Det er noe løtt som vi spør
Sammen så veier vi flere tån Litt grann hjørn,
bære litt grann mån For det gitt noe som kjempte oss selv
Senere i livet var det kamp på bunn Mat og klær,
hus og heim og skatte,
drek og lønn
Gitt noe som kjempte seg selv
Prisen var alt for høy, og tarifen på lån
Trutt på snorting og på snakket, india så
Gitt noe som kjempte seg selv Det er noe løtt som vi spør
Men sammen så veier vi flere tån
Litt grann hjørn, bære litt grann mån
Gitt noe som kjempte oss selv
Det kommer en dag,
jeg vet ikke,
men han kan vel komme snart
For ting skal skifte,
mye ting skal måas,
det er kvart
Men gitt noe som kjempte seg selv
Det er opp til deg og meg,
hvad leger ting skal ta
Husk på det som leder, og mark som bausa
Gitt noe som kjempte seg selv Det er noe løtt som vi spør
Men sammen så veier vi flere tån Litt grann hjørn,
bære litt grann mån
Gitt noe som kjempte seg selv