Hva var det vi var i Jaffa?
Ja, fortell. Fortell om det var gode tider i Jaffa.
Jo, vi hadde båtliggende seg i havna i Jaffa, og havet berre låg og vente på oss.
Tankene, drømmene, bestandig vandret mot byen i Jaffa.
I morra gryet kastet vi loss, og havna i Jaffa berre forsvant bak oss.
En fangsten, da, om jeg tør spørre.
Ja, den var en ut av de større.
Og sola, den lyste opp dagen, som blei rød når kvelden kom.
Men når natta kom, så blei det uvær og storm.
Det bullra og det brølte. Det blei mørkt.
Og det var kaldt.
Ja, når havet sløve herja vilt overalt.
Var dere ikke redde?
Vi tenkte på døden.
Vi la ned masten, tok tak i åren,
kjempe mot den sinte stormen,
kjente berre armar vart sterkare og sterkare.
Men så kom morra gryet.
Det kom en annan slags vind.
Den brakte oss i havn.
Til havn i Jaffa?
Ja, ja.
Så vakre dagen var før i Jaffa.
Det var fullt av skjell ned på stranda, da.
Men hør!
Vind roper til oss, og sier at vi skal tilbake til Jaffa.
Skal vi dra tilbake til Jaffa?
Ja, vi skal tilbake til Jaffa.
Ja.