Det er langt å vandre over deg,
det er mål i sættestad for den som har rot over vikan ved sjøkantet.
Så langt å vandre, så langt å vandre,
det er døvlig å rusle under de brate fjellene i sættestad.
For den som har trøtt mellom knauser, for den som har trøtt mellom knauser og eikeler,
så døvlig å rusle.
Så døvlig å rusle.
Det er heimslig å kange mellom deg gamle guds hus i sættestad,
for den som har slekt under steinene, for den som har slekt under steinene og tregråssar.
Så heimslig å kange, så heimslig å kange,
det er sært å stige.
Inni deg åpne hjertet i sættestad,
for den som grøtt sårt midt i myldre,
for den som grøtt sårt midt i menneskemyldre,
så sært å stige.
Så sært å stige.
Så sært å stige.
03:44
03:26
01:22
03:45
