Da de famle seg fram i mørket
På ein vei
de aldri før har gått
Står eg som ein full og ustødkjent mann
For alle omretningar og råd
Eg holder verda i
mine hender
Eg er ein gud for tri små barn
Å, herregud, det er for stort noen ganger
For stort eit ansvar å ha
Når eg tankeløst trampar rundt og styrer rett frå galt
Og viser styrke med haar og mektig hånd
Er det alt for lett å glømme
Hvordan verda ser ut
Ein meter over bakken
Fra øynane til ein gud
Som er
litt for liten
Og har litt for korte bein
Og glømmer seg ut og er litt for sen
Og får kjeft
for pappa er så sliten
Så kommer likevel den lille hånda
Og leiter seg fram til min
Og han ser på meg og hans velge
I seg alt mitt mas og mitt grin
Eg holder verda i mine hender
Eg er ein gud for tri små barn
Å, herregud, det er for stort noen ganger
For stort eit ansvar å ha
Eg
holder verda i mine hender
Eg er ein gud for tri små barn Å,
herregud,
det er for stort noen ganger
For stort eit ansvar å ha
Og den som kunne la sagt,
blitt usagt
Og sin stemme mindre har og meire er mild
Og verd en gud eg sjøl kunne trodd på
Og verd en gud
som kunne strekkje til