Det var borren som sleit i vårt segel
Når vi lemnade på Alnesån
Med kors mot sydost
Fikk vi vinden om træs
Tills det møgnade fram på dårn
Vi lagde bakom korsla
Gikk vi opp mot Børnaå
En slumrande glant liten plats
Vi kom midt i sydøsten
Det var bommat og stengt
Men vi gled opp mot en kaj og gjorde fast
Provianten var slått
Men arlen var kall
Og skolen brände vårt skifor
Vi beslutte om vårt segel
Det var en skult oppfall
Då ennå en båt kom inn
De var blændande vei
Det var hvita segel
Og i ett * blei de opp mot oss
Og tystnaden brøds
Av en klokke som slog
Just som vi tog over en trås
Det var venner hemma från Sverige
Å seglads der i fremmande hav
Vi slo gjenast følge din ærsta krog
Vi satt ute
Då kvelden var kvar
Provianten var slått
Men arlen var kall
Og med stridende sol
Brønt skifor
Vi beslåg minne segel
Skult oppfall
Tørna vi så småningom igår
Så på morgenen
Sett av i segel
Og lennar en slumrande plats
Provianten var slått
Akterlig vind
Gleider vi her
For å fortsette
Å seglads
Og vi kjenner historien
Svingslag
For her har sjølv folk
Altid søkt ham
Undan storma
På det roligt veid
Og båtane
Spennande namn
Nå sliter båten igjen
I vårt segel
Og får oss ut
I en lustig dans
Med kors mot sydhus
Har vi vinden om tvers
På veg mot en ny hamn
Nånstans