Hvor såre lite vil det til for lykkelig at være
Et møntert sinn, en pigesmil, en venn som gjør deg ære
En hytte som deg skjule, kansunt brød og kildens klare vann
Som egen vis*** at du vil og bruker denne lære
Gull har sin glans og makt sin verd
Og rangvann ærer ingen
Det er et smukt at være lær
Men det er ikke tingen
Nei, skjelve ei for dårens ***
Og tage dagen som den kom
Er mer enn gull og ære verdt
Og det deg røver ingen
Til en di dag jeg søkte hen
Min hånd en hytte bygget
Så meg, min pige og min venn
Inn sluttet og betrygget
Til fruktbarhet jeg jorden tvang
Og ved min sved hans godhet sang
Som troner høyt i himmelen
Men meg, min krets, betrygte jeg denne dag



Jeg fader ble de kjære små på ømme kne jeg satt
På *** med samme øyne så som gjerrige på skatte
Jeg lette efter moders trekk og kysset barnlig tåre vekk
Jeg gjorde en skjønn gud god jeg så som meg på jorden satte
Jeg satte til den kjelne tøs, dyd er den største ynde
Og til den raske vevre knøs, den største skammat synde
Jeg satte til *** begge to, blant livets torner rosel gro
Av dydens kilde gleden øs, og Gud skal eder ynde
Kjære små på ømme kne jeg satt