Nå vill eg sta og gifta meg og rydda meg en garEg bor opp under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellelOg garen han er liten, men skogen han er godDer hev eg två furer, og det skal stå i roEg bor opp under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellelNår barnen i deg vart mandel og skuldig haukar påSå hugg eg ned den ene, den andre let eg ståEg bor opp under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellelDen andre let eg stande, eg heve inge og nærEg teka i stor lik kiste, den gongen eg ligg dærEg bor opp under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellelEg bor opp under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellelDen andre let eg ståEg bor opp under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellelDen andre let eg ståEg bor opp under fjellMen når mig verter gammel, og kvar skal hava sittSå hugg eg ned den andre, og så er skogen kvittEg bor opp under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellelHan reiste ifrån land, jeg, men då var jenta festOg det var med en annan, det eventrega mestHan bodde under fjellOg jenta som en lova, og sviken likevelHan bodde under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellelDen andre let eg ståEg bor opp under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellelDen andre let eg ståEg bor opp under fjellOg jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel