Du er god, fyller tom, du har kjørt langt oppå magen,
da du går i barnehagen, verden er kjempe stor, alle små må stå på.
Du har varit inne i mange, og dagene er så lange, du vil til mor.
Og mor gjør kjempe klem, og når du kommer hjem, sier du, vet du at noen der er slem.
Jeg vil ikke *** igjen, ingen vil være venn, og mor trøster, men kan ikke si.
Men hva hadde du tenkt? Hva hadde du tenkt deg, barn?
Du er søppen og kul, du er lei av å være liten, og mor sitt mars gjør deg sliten,
men hyvelen ligger klar. Den er din, den er fin, den har utsikt ut mot et gjerde,
livet kunne vært bedre, du ringer far.
Er dette herrehjem, byen er så slem, jeg driter snart i studien, jeg hater den.
Her er fullt av menn, men ingen ekte venn, og far blir stom, for han kan ikke si.
Men hva hadde du tenkt? Hva hadde du tenkt deg, barn?
Men ja, du får deg en mann, og barn som er høyst normale, og hytte og hus,
og bolder og brus hver børsdag på dagene går, og årene raser av sted,
som om de skulle ha et mål, og som du kunne tenkt deg å ha et mål.
Så er du åttisju, og nå ligger du på det siste, du ønsker alt det du visste,
kunne ha hjulpet nå. Du er trett, du er med, men du har ikke funnet troen,
tenk om du kunne sport noen, det haster så. Far, nå skal du hjem, men hvordan finne frem?
Du visker, noen svarer, sammen hvem? Og da sier noen mitt, inne i hodet ***t,
ja, først nå kan du velge fritt. Så hva hadde du tenkt?
Hva hadde du tenkt deg? Hva hadde du tenkt?
Teksting av Nicolai Winther