Nå når høsten har nådd til oss to, er vi blitt så snille,vårt blod renner stille og langsomt som vi når vi går.Med våre to hender gått jevnt i min lomme når luftet er klar,og høsten er kommet og sommeren er noe som var.Nå kan vi gå sammen i fremmede byer full av fremmede lyder og prester og soldater og mødresom snakker strengt til barn på et språk vi ikke skjønner noen ting av,men vi forstår at de er bekymret.Og mødrene og fedrene går fort mellom biler og skal inn på flyet,fulle trikker med hendene fulle av barn og plassposer.Og vi kan sette oss på fortøyskanten og sitte helt stille ved kanten av denne elva boblende fruktbarhet.Og noen ganger ser vi oss selv i et butikkvindu på den andre sidenog ser at vi ser ut som et trusker par av stein,igjen glemt i denne fremmede blodfulle verden,og vi smiler til hverandre i speilet.Nå når høsten har nådd til oss to,er vi blitt så snille,vårt blod renner stille som vann i en svart stille elv.Da det var sommer,var vi fulle av sevje og vesker som suste,og våre hender var varme og lette seg fram,og blodet bruste som havet.Våre hender lettet oss galt,da det var sommer.Nå har vi ofte hender i lommene,og det er stille *k i rommene i våre sinn,nå, når høsten er satt inn.Da det var vår,kun et glimt av dine lå gjør meg gal.Nå legger vi ofte kabal,og smiler spørrende til hverandre,og dine lepper er snille og kjølige som høsten.Nå har vi ofte hender i sl Dunes,Nå,nå,Teksting av Nicolai WintherNå, når høsten har nådd til oss to, er vi blitt så milde, nå går vi så stille og langsamt.Når vi går gjennom verden med våre to hender i min ene lomme,og varmer hverandre.Nå, når høsten har nådd til oss to, er vi blitt så stille,vårt blod renner stille som vann i en svart stille elv.Teksting av Nicolai Winther