Hei!
Hei!
Bobble!
Vi
skal pose som bobler.
Du skal la oss leke hus,
vi var fire år.
Verden var en sandkasse i en bakgård.
Vi
kunne grave til Kina,
leve for evig.
Nå,
tiden ble til slutt kun en form for nostalgi.
Hjemme er et gul-drekke hus i Akershus.
Vi har lagd fire liv her, jeg kan ikke bli her.
Jeg er hjemme lengsel, blir bort lengsel.
Komfortzonen er et fengsel.
Jeg drar,
men jeg ser meg tilbake.
Alle etasjene og veggene kjenner meg.
Her visste jeg hvem jeg var, nå gjette jeg.
Nå lengter jeg hjem.
Jeg er voksen,
blir moden og er fire.
Jeg sa jeg heller ville tegne kryssetøler på papiret.
Jeg flyttet til Oslo,
tenkte jeg var klar.
Til å klare meg selv,
betale regninger og drikke på bar.
Hjemme er et gul-drekke hus i Akershus.
Jeg har en far og en mor der.
Jeg er voksen, nestor der.
Bort lengsel, blir hjemme lengsel.
Jeg drar,
men jeg ser meg tilbake.
Alle etasjene og veggene kjenner meg.
Her visste jeg hvem jeg var, nå gjette jeg.
Nå lengter jeg.
Dritt, vi har gått.
Ringet til huset, grått der.
Pappa ble syk.
Jeg ble utmyrt.
Forbi jeg skjønte livet er kort.
Hjemme er et gul-drekke hus i Akershus.