Er
du lei av din tid?
Er du lei av de klissne tanker som kleber til kroppen?
Er du lei av mystikk,
storm og drang, romantikk,
evig sannhet og hele galoppen?
Slapp av!
Det går over av seg selv,
litt lenger ned historiens elv.
Det settes frem en tese,
en idé som vekker harme,
og straks er tesens motsats der og gir debatten varme.
Og når det er fett nok,
når dramaet er fett nok,
blir tese og antitese til en splittrende syntese,
som igjen kan bli en tese for det neste antitese.
Og deres hete, eller slott sagt,
blir nok en ny syntese,
som igjen kan bli en tese
for det neste antitese,
som akterkopulerer seg og føder sin syntese.
Var det noen som sa at historien aldri
gjentar seg i skyggen av en verdens ånd,
som sakte faller ut seg selv?
Blir mennesket kun en bagats tell,
en brikke og en trell,
som flyter ned historiens elv og fødes av sin egen tid?
Hverting,
hver minste tankeform,
er beskapt av tidens norm.
Alt ender i det samme hull.
En menneske er et lite mull,
som ganske snart blir visket ut med historiens vaskeklut.
Jeg protesterer! Jeg får protestere!
Livet er på kort, la viste baket, skrive bord.
Men angst finner verdens ånden som nedere,
rettes nord.
Hva hjelper det med teorier,
når det går mot banker?
Låt objektive sannhet være meningsløse.
Hånd på nått.
Sannheten for meg er av ganske annen viktighet,
en sannhet som er subjektiv og åpner seg i kjærlighet.
Men sannheten er bare kjannord,
den er individuell.
Sannheten for den enkle er alltid existentiell.
Hele vårt Europa er fyllt av likegivdighet.
Fornuftet har berøvet oss av sporet av anstendighet.
Vårt menn lever sine liv uten lidenskap.
Skusse bordet stjernes dundre,
overflad i skutt og vønskap.
Livets store spørsmål har vært menneske alene om.
Det er din plikt å handle åt av de liv du bryr deg om.
Arv når vi velger kvantitetri og samverksskele.
Du ser oss som en eksistensutlevelse på livet.
Til helvete!
Behegel åhanske gilianske historisk.
Til helvete!
Behegel åhanske gilianske historisk.
Til helvete!
Behegel åhanske gilianske historisk.
Til helvete!
Behegel åhanske gilianske historisk.
Til helvete!
Hva tenker de på når de kysser en vakker kvinne?
Jeg vet ikke hva jeg tenker på når jeg kysser en vakker kvinne.
Står de da og tenker over anskolesformene eller årsaksloven?
Jeg tenker på anskolesformene og årsaksloven.
Nei,
de kysser kort og godt med lidenskap og engasjemang.
Nei, professor.
Hva er egentlig viktigst for ***?
Viset om at noen elsker *** eller at
vinkelsummen av en trekant er 180 grader?
At vinkelsummen av en trekant er 180 grader?
Svaret her er,
professor,
at de,
mens de forsøker å forklare helhetstillværelsen,
faktisk har glemt hva de selv heter.
De har glemt at de er et menneske,
rett og slett et menneske,
og ingen fantastisk reoffende eller en farra i bra.
Det settes frem en tisje,
en fyrtjavisne bakket,
skrivebord,
en pakstid i verden som den ene regnslor,
og straks er tisjen slott,
satse den bakken bakken bakken,
og når de er hens, nok,
og drama høres,
nok,
lese og antyp,
lese til du elsker sin tese,
av ender i det samme,
men egens helianske hesteriske nyheter,
men egens helianske hesteriske nyheter,
ganske snart blir helvetet
med historiens vaskeknyter.
Det individuelle inividelset i hederne
vil jeg understrege igjen for dig!