I heldringstimen er det godt å seileEn kaffe, kjeft og stånd med sær og påDu åpner med et smeldigt rorhusvinduOg stykker nesa ut og snuser mot det blåJa, se den gamle gulls med målnsolenHar atterhamret havet til et fatDer skaper en med ødselhetHar drøsset en håndfull holmersomOg bader i karatOg se mot Størreborg gjennom HildringsdisenDe fjerne øyer svever, fjell kan flyOg se mot Størreborg gjennom HildringsdisenNå aner du hva sal i Adams gulletDa han ble pørret ved det aller første gryI slitet lys, da blir alt mørkt et minneDu hviler hånden rolig mot den nyeDitt rattOg gnykker tommelen mot midtskipsmerketOg vet for denne gang din kurs var riktig sattDu møter kuttere på vei mot feltetDu møter kuttere på vei mot feltetEt solbrent fjesk som spøtter brunt i leEn fiskerneve hilser fra et rorhusOg gjør din glade hjemreis dobbelt rik ved detFor ennå er din skute langtMen aldri var deg menneske mer nødtEnn nettopp nå i denne gyllene timeSom lar deg fatte alt du harÅ holde kjærtI HildringsdisenHildringstimen er det godt å seileÅ favne lys til kraft for blod og benÅ vite at i netter som skal kommeSå finnes en kurs imot et landAv sang og stenHildringstimen er det godt å seileHildringstimen er det godt å seileHildringstimen er det godt å seile