I heldringstimen er det godt å seile
En kaffe, kjeft og stånd med sær og på
Du åpner med et smeldigt rorhusvindu
Og stykker nesa ut og snuser mot det blå
Ja, se den gamle gulls med målnsolen
Har atterhamret havet til et fat
Der skaper en med ødselhet
Har drøsset en håndfull holmersom
Og bader i karat
Og se mot Størreborg gjennom Hildringsdisen
De fjerne øyer svever, fjell kan fly
Og se mot Størreborg gjennom Hildringsdisen
Nå aner du hva sal i Adams gullet
Da han ble pørret ved det aller første gry
I slitet lys, da blir alt mørkt et minne
Du hviler hånden rolig mot den nye

Ditt ratt
Og gnykker tommelen mot midtskipsmerket
Og vet for denne gang din kurs var riktig satt
Du møter kuttere på vei mot feltet
Du møter kuttere på vei mot feltet

Et solbrent fjesk som spøtter brunt i le
En fiskerneve hilser fra et rorhus
Og gjør din glade hjemreis dobbelt rik ved det
For ennå er din skute langt


Men aldri var deg menneske mer nødt
Enn nettopp nå i denne gyllene time
Som lar deg fatte alt du har
Å holde kjært
I Hildringsdisen
Hildringstimen er det godt å seile
Å favne lys til kraft for blod og ben
Å vite at i netter som skal komme
Så finnes en kurs imot et land
Av sang og sten
Hildringstimen er det godt å seile
Hildringstimen er det godt å seile
Hildringstimen er det godt å seile