Det bodde en bonde ved en strand, harpa toner var fin, to fagre døtre hatte han.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la, den eldste til en yngre sa.
Harpa toner var fin, la oss ned til elva dra.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la, den yngste gikk før som en sol.
Harpa toner var fin, den eldste etter som orm i jord.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la, den yngste satte seg på en stein.
Harpa toner var fin, den eldste dyttet hun var ikke sein.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la, hun strakte ut sin hvite hand.
Harpa toner var fin, og ropte søster hjelp meg land.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la, nei hvis jeg ikke hjelper deg.
Harpa toner var fin, så vill en kjære støkte meg.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la-la.
Det var to gjetter på den strand.
Harpa toner var fin, og de så like som fløtiland.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la-la, de tok fra hennes kroppe ben.
Harpa toner var fin, og lagde av det en harpe ven.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la-la, de tok to lokker av hennes hår.
Harpa toner var fin, og harpa hjul ble strenger får.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la-la, til søsters bryllup ble harpa brakt.
Harpa toner var fin, og på en stupe der ble den lagt.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la-la, og det var senere på denne kveld.
Harpa toner var fin, at harpa spilte av seg selv.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la-la, da den første strengen dåt.
Harpa toner var fin, den fortalte om brudens unge dåt.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la-la, da den andre strengen slo.
Harpa toner var fin, bruden sa om forstenet sto.
Fa-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la.
Teksting av Nicolai Winther