Gullhår og de tre bjørnene
Det var en gang tre bjørner som bodde sammen i et hus langt inne i skogen.
En stor bjørnepappa, en mellomstor bjørnemamma og den lille bjørnungen deres.
De hadde hver sin grøtbolle, en stor til bjørnepappa, en mellomstor til bjørnemamma og en liten til bjørnungen.
De hadde også hver sin stol å sitte på, en stor til bjørnepappa, en mellomstor til bjørnemamma og en liten til bjørnungen.
Og så hadde de hver sin seng å sove i, en stor til bjørnepappa, en mellomstor til bjørnemamma og en liten til bjørnungen.
En dag lagde bjørnene grøt til frokost og fordelte den i bollene.
Grøten var glogvarm, så de bestemte seg for å gå innpå.
De gikk på en tur, mens de ventet på at grøten ble så kald at de ikke brente seg på tungen.
De var tross alt fornuftige, velloppdragende bjørner.
Mens bjørnene var ute og gikk, kom en liten jente som het Gullhår forbi bjørnehuset.
Hun bodde på den andre siden av skogen og hadde vært ute et æren for moen sin.
Først gikk hun inn vinduet, og så banket hun på døren.
Da ingen svarte, bøyde hun seg ned for å kikke gjennom nøkkelhullet.
Da hun så at det ikke var noen hjemme.
Da hun så at det ikke var noen hjemme, løftet hun lørehaspen av og gikk inn.
Gullhår ble glad da han så grøtbollene som sto på bordet.
Andre ville nok ha ventet til bjørnene kom hjem og håpet på å bli invitert til frokost.
Men Gullhår var ganske bortskjemt og uoppdragen, så hun forsynte seg rett og slett selv.
Først smakte hun på grøten til bjørnepappaen, men den var alt for varm.
Så smakte hun på grøten til bjørnemammaen, men den var alt for kald.
Så smakte hun på grøten til bjørnungen, og den var verken for varm,
eller for kald.
Den var helt passe.
Gullhår syntes den var så god at hun spiste opp alt sammen.
Gullhår var sliten og ble glad da hun så de tre stolene.
Først satt hun seg på stolen til bjørnepappaen, men den var alt for hard.
Så satt hun seg på stolen til bjørnemammaen, men den var alt for myk.
Så satt hun seg på stolen til bjørnungen, og den var verken for hard eller for myk.
Den var helt passe.
Gullhår likte den så godt at hun ikke kunne gjøre noe med den.
Så satt hun seg på stolen til den knakk, og hun deiset i gulvet med et brak.
Hun skulle bare sett hvor sint hun ble.
Etter hvert begynte Gullhår å føle seg litt trøtt,
så hun gikk opp trappen til soverommet til bjørnene.
Der fant hun de tre sengene.
Først prøvde hun sengen til bjørnepappaen, men den var alt for hard.
Så prøvde hun sengen til bjørnemammaen, men den var alt for myk.
Så prøvde hun sengen til bjørnungen, og den var verken for hard eller for myk.
Så prøvde hun sengen til bjørnungen, og den var verken for hard eller for myk.
Den var helt passe.
Gullhår likte den så godt at hun dro dynen over seg og sovnet.
Etter en stund tenkte de tre bjørnene at grøten var kald nok,
og de gikk hjem for å spise frokost.
Da de kom til bordet, så de at noen hadde satt skjene i grøten.
«Noen har smakt på grøten min», brommet bjørnepappaen.
«Og noen har smakt på grøten min», sa bjørnemammaen.
«Noen har smakt på grøten min også, og de har spist opp alt sammen!»
pep bjørnungen med tynn stemme.
Bjørnene skjønte at det hadde vært noen i huset,
så de ville sjekke om vedkommende hadde rørt noe annet også.
De oppdaget fort at noen hadde flyttet på putene på stolsetene.
«Noen har sittet på stolen min», brommet bjørnepappaen.
«Og noen har sittet på stolen min», sa bjørnemammaen.
«Noen har sittet på stolen min også, og den er helt ødelagt!»
pep bjørnungen med tynn stemme.
Bjørnene lette videre, i tilfelle det var en innbrud,
og bjørnene skjønte at det hadde vært noen i huset,
som hadde vært der.
De gikk opp på soverommet, og så at sengene ikke var oppredd.
«Noen har sovet i sengen min», brommet bjørnepappaen.
«Og noen har sovet i sengen min», sa bjørnemammaen.
«Noen har sovet i sengen min også, og hun ligger der ennå!»
pep bjørnungen med tynn stemme.
Gullhård voknet med et rykk,
og da han fikk se de tre bjørnene stå ved siden av sengen
og se på henne, ble hun livredd.
Hun bykset ut av sengen på den andre siden,
og løp bort til det åpne vinduet.
Der hoppet hun ut og landet på det myke gresset nedenfor.
Så løp hun hjem så fort hun kunne.
De tre bjørnene så aldri noe mer til Gullhård,
som nå hadde lært seg å respektere andres eiendeler,
og bjørnene kokte seg en ny porsjon grøt
og koste seg med en deilig frokost.