Det blekner mot meg fra en vegg, et fjes fra fjerne tider,et kriger ansikt fra i går, en døl med gla kassett.Nå har han fått møndering og en blank pistol i neven,hans mønn er morskommandi, men hans øyne slår rett rett.For det er Gudmund, Gudmundsson, som er hos fotografen,som råre krutt hos oberstegg i 1863.Men ennå er det mange mil til sydens grønne slæter,hvor han skal dø med blod i bryst i lenkens blå armé.Ja, det var den gang det.Men ingen skal følge tårer over femtene Wisconsin,ingen skal sørge lenger over Valderskompanie.Det vokser ingen roser over Kikamogaskansen,og men i Gudmund, Gudmundsson, from the old country.VEN VAR DU, GUDMUND?Men Gudmundsson, med angst og ill i bliket,hva var din drøm og tanke i din siste røde stund?Da døden satt i ganen, og du sank i kne mot grøse,og boret dine næler i en blodig frem,var det en viss kvinne som hadde vunnet grønt.Forbannet du den dagen du reiste over havet,var munnen fylt av eder,var den lukket om en bønn,eller skymte du i skansen,og en hytte og en kvinnesom hadde vunnet.Det vokser ingen roser over Kikamogaskansen,og men i Gudmund, Gudmundsson, from the old country.Det vokser ingen roser over Kikamogaskansen,og men i Gudmund, Gudmundsson, from the old country.Du tiger, Gudmund, Gudmundsson,at du er av ditt hause,ja, det skal ingen landsmannkunne legge deg til last.Men stupte du i lenkenstrå,På frihet for de mangeOg hørte du i dødenAt en slave lenke brastDu falmer gudmund, gudmundsangOg dine trekk blir borteDe svinner i en skådeSom av tusen riffles røkSnart er du tatt av vinnenOg ingen skal få viteOm en i gudmund, gudmundsangVar due eller høkNei, det er ingen spøkEn engen skal fælle tårOver femten høg i skansenIngen skal sørge lengerOver valders kompaniNå hviler gudmund, gudmundsangVed tjekka måga skansenOg tider som en kriger skalNår striden er forbiNå hører gudmund, gudmundsang