Vet hva du sa oss,
Hvem smilet du da oss,
Gretan Arno?
Hvor ble du av?
Du fant ingen segne,
Når du var alene, Etta, si oss,
Hvem du egentlig var.
Dine øyne skjulte mer enn glede,
Og din mun var kalm mens en spør,
Den sorg du bærer,
Må slukkes av seg selv,
Og kanskje til du fremmed,
Du sa ikke farvel,
Du sa ikke farvel.
Du vet hva du sa oss,
Hvem smilet du da oss,
Gretan Arno?
Hvor ble du av?
Du fant ingen segne,
Når du var alene,
Etta, si oss, Hvem du egentlig var.
Dine øyne skjulte mer enn glede,
Og din mun var kalm mens en spør,
Den sorg du bærer,
Må slukkes av seg selv,
Og kanskje til du fremmed,
Du sa ikke farvel,
Du sa ikke farvel.
All den mystik,
De alle sider jeg så,
Var ikke spil for deg, tror jeg,
Jeg ber deg igjen,
Fyll mens fronningen kom frem,
Som en evig star, evig star, evig.
Du
vet hva du sa oss,
Hvem smilet du da oss,
Gretan Arno?
Hvor ble du av?
Du fant ingen segne,
Når du var alene,
Etta, si oss,
Hvem du egentlig var.