Det finnes et bilde jeg ser så gjerne,
hvor i sin første tærne,
vid den ruskende i stag og fokk,
til å seile var du
tidlig gammel nok.
Det finnes ingen ungdomsskjelte
men det er godt å se det bildet,
din tidlig smil, din viltre lokk.
I den boken blir du
aldri gammel nok.
Man lar seg nok forundre
av å bli tre kvart år yngre.
Morsomoden er et skjelte
Morsomoden er et sjokk
for du er slett ikke gammel nok.
Den tanken slo meg tidlig
som jeg ikke fikk ta del i.
Det var som å støte mot et lokk
fordi jeg aldri helt
var gammel nok.
Man vil nå en alder der man kan kjøre,
stemme, gifte seg og kjøpe
et krypinn i en blokk.
Kjenner at nå er jeg
virkelig gammel nok.
Mor bygget hus, mor lavet røde
i min barndom var du til stede.
Låt meg spille gitarrock
men slang meg ut da jeg var gammel nok.
Du jobbet hardt, du søkte brett,
tok så et valg, løste billett,
kledd sted, alt var godt og mørkt.
Til smerte lindre er man
alltid gammel nok.
Hvem er ung? Hvem er gammel?
Hvem tenker nytt? Hvem samler skrammen?
Hvem går rundt og rundt i gamle tråkk?
Den som gir av seg selv
blir aldri gammel nok.
Å bevare barnet i sitt indre
vil kanskje ikke frelse,
men kan lindre for å føle seg
helt barokk.
Tenker at nå er jeg gammel nok.
Nei, det finnes ingen ungdomsskilder,
men det er godt å se det bildet.
Din båt, ditt smil, din viltre lokk
og gidd vi aldri, aldri,
aldri skal bli gamle.
Aldri, aldri, aldri skal bli gamle.
Aldri, aldri, aldri skal bli gamle
nok.