I HINE HÅRE DAGE
Stod der et blodig bryllup i Hemsedalen stets
Hvor lek og dans var stillnødt og karene slo krets
Til midt på gulvets tilje i den manslarne ring
Stod to med drag med knive og et belte spent omkring
Og som utstående støtter i vilende ro
Stod enda fire kale i kretsen om de to
De løfte tyr i lysen mot det sorte bjelketak
Hvor røkets rirmle samles til et rugende lak
Forgjevestrende kvinner med hyl trenger frem
Av brytede faste gjære der er stillet foran ***
De kaster sve tilbake av de muskelstarke menn
Og spiller mannen rolig og til kjellertrappet
Men hen
Nå skal han ned og tappe til den særende mann
Kan sagtens vel behøve å kysse bollens rand
I beltens spenning nappes de kun med blodstap
Så må vel åren fylles fra tønnet utenskap
Men da han sto i kjelleren han så i blålig skinn
En sitter der på tønnen og stemmer felens inn
Og karen har en kjellermann
Han holdt en omvendt tett opp til brystet klemt
Og ga seg til å stryke så snart han hadde stemt
Ånd!
Nå går vi fram
NOGEN sheets

Garret

Ja
Ta det
Neut

Ja








Ja
Det var det spill som dygde, det klang som vred mans ord
Som hugg av stoltsatt bile og som neverslag i går
Det jublet og det hulket i den skumle kjellerhav
Da slottens toner endte med et rongende mannefall
Da spillet mannen lyttet til i mektige løp
Det var som spillet svirvler ned av drygen han kløp
Så spute han en annen siv og lærte til det slott
Han sa, det er det samme, men mindre er det blått
Nu mannen ned seg lutet og dette tappen tok
Da så han hestehåven som takt mot tønnet slo
Han glemte rett og tappe, han sprang i stuen opp
Der løftet i flaggehuvet den fallende mannen kropp
Fan i tøllen kalles det nu den vilde slott
På dølen er det spillet, og det spiller den godt
Men lyder de grumme toner under eldrik og svir
Så løsner at det kniven i hallengdølen slår
Så løsner at det kniven i hallengdølen slår
Så løsner at det kniven i hallengdølen slår