So langt inn i skogen og fjella, Der ligger en sæter vang, Der buddh-deir stog ut for hella, Og lokke på skyra og sang. Så kom nå min ku og min kjæreste du, Som skal bygge og bygge helt i skogen. Eli var gylleste jenta, Som stulle på denna støv, Og skaksen på breg by der tjenta, Og passe hans rike bøv. Med smil som en våg, Og solgulg i bå, Og hjertene så helt i skogen. Men høgt opp i svarteste berge, Der bodde en jutullfant, *** sa han var kom inn frå Sverige, Men Gud veit om det var sant. Med bøstburet sju, Og svans som en ku, Han spredte velgry, Helt i skogen. En velg stod av elit som luppen, Og lallet med sølv rent mål, Da høvser han brokas i guppen, Og gav etter lengre tål. Så radig han sprang, Hele bror påsen lang, Torka Eli på fang, Der i skogen. Dår med rareste fläcke, Du e som en blom med ljus, Ja, rett ærligt, du skulle det tjekke, Som fru i mitt trevlige hus. Før begjertad jag svær, Jag har fått dig så kär, Og du trodde så det, Helt i skogen. Men ingen i verda *** hørte, Og elit *** mærte tell svar, Før trøllgubben, vømmersekken snørte, Og jenta tell berge bak. Og satt ho der stu, Tell slutt stoga bru, I den måsa grå ut, Der i berget.