Et spørsmål vil jeg gjøre til alle på en vær.
Kan noen til meg føre en mann som lever her?
For uten sorg av bryst, han blir forvisst en kjede av glede eller lyst.
Jeg tror ei den er funnet, nei heller fudes kan.
Nei, ikke blant de rike, ei heller av ringestand.
Enn hver han nok å si, det må jeg visst bekjenne.
Jeg finner det hos meg.
Nei, da jeg var ti år gammel, enn hjertens sorg jeg fikk.
Min moder fra meg fallen, ble lagt på likebord mens jeg umyndig var.
Å kunne livet.
Gitt det skjønne, alt på det store tap.
Jeg hatt dog en fader, han sørget for meg.
For kleder og for fude, med strif som hit og flit.
Jeg takker ham.
Jeg takker ham for hver dag.
Fordi han meg må lære, hva jeg skulle livet av.
Da jeg kom til den alder, var 22 år.
En pike for meg kommer.
Hvis like jeg jeg så, jeg henne fikk til brud.
Hun var meg vis beskikket, ut av den gode Gud.
Hun var den aller letteste jeg hadde i mitt hus.
Hun ble den tyngste burde, som jeg har båret ut.
Jeg falt selv ned på kni.
At samle mine tårer, og følge selv på steg.
Undertekster av Ai-Media
Teksting av Nicolai Winther