En venn jeg hadde meg en tid, som var meg hjertens ro.
Jeg måtte dog forlata den, skjønte jeg var meg imot.
Hva enten det meg bli det kan, til skade eller død,
det er hvis du er kjent for meg, ja også for den her.
Og meg oppved av skade en dag, jeg fester meg i brud.
Så er det visselig en sak, som viktig er av Gud.
Jeg vil dog ønske av min Gud, at det så bliv av mål.
At det kan komme oss til gang, og Guds i ære få.
Ja, mange de vil klage seg, de mangler gods og gull.
Men det er dog forfengelig, vi blir kutt til mull.
Når vi kun har hver dag litt brød, og kleder til vår kropp.
Så bør vi offre Herren takk, og sige vi har nok.
Vår ungdomstiden rinner hen, alt som en strøm å gå.
Jeg ønsker at den kom igjen, i evighetens år.
Takk.
For her er kun et syndig land, at vi ei herverk får.
Vi venter måk' hver tid og stund, at vi herfra skal gå.
Hvorfor ga du meg ikke nei, den første gang jeg kom?
Takk.
Tekstet av Nicolai Winther
Undertekster av Ai-Media