Den gangen var den første egne hengeri
Vi var flink og børste, vi var intelligent og dødsfri
Vi kalte alle dumme, alt fra pamper til prest
Vi kunne ikke bombe, vi visste best
Men uansett, hva vi trodde vi var
Om alle hadde en spesiell grunn
Vi var der sammen
Så vi ble en stund
Har vi den skjønneste kloden man tror
Om den var den grønneste så er den ganske slitt
Når vi kan sprenge og nystykke opp på ørken og is
Av teknokrykker og løft om paradis
Men uansett, hva man sier om den
Om tragedien så sakker grunn
Er den alt vi har
Jeg tror jeg ble en stund
Hun er ikke den eneste og hun vet det
Hun er ikke den peneste hvis det skal etter
Vi kan si de andre maker eller at ingen er lik
Men jeg vender tilbake, jeg er slik
Og uansett, hva man sier om oss
Uansett, hva en ord til grunnen
Kommer til å vil en bli en stund
Uansett, hva man sier
Uansett, hva en ord til grunnen
Kommer til å vil en bli en stund