Det rusler rundt i byn,
Do gidda lause män,
Tå tapere på vei till sus og dus.
Den ene sier stille,
Lålig dag, du gamle venn,
Men i morra få vi ro til sprit og brus.
Da veit du,
gamle kamrat,
At sent i morra kveld Har social gitt oss ro og fred.
Hotel eller blokket, Røkehusa likevel,
For oss to er i himmel rykkeri.
En himmelseng gir vile For en sliten gammel kropp,
Og icke gjøra noe
det tar på.
Mot pole går to skygger
Som søker uten stopp,
Av tryggden vet i det blir nok å få.
Da veit du, gamle kamrat, At sent i morra kveld
Har social gitt oss ro og fred.
Hotel eller blokket, Røkehusa likevel,
For oss to er i himmel rykkeri.
En politimann med bil,
Han stopper opp rett ved de to,
Og sier snilt, Vil dere kjøres hjem?
Å neida,
svarer de to,
Vi har ikke noe sted å bo,
Vi drar til syden, Før vinden blir for slem.
Da vet du, gamle kamrat, At sent i morra kveld
Har social gitt oss ro og fred.
For et hotel eller bungalow,
Et diskotekar likevel,
For oss to er vel ikke noe det,
Ja, for oss to er vel ikke det.