Gud være lovet bredt og vitt, velsignet være navnet ditt.
Min Gud av arels mindre, deg priset skal min ånd og munn, som lot i denne månens død.
Din blide sol opprinde, og skinne frem så frydelig på alle høye tinder.
Bevar meg Gud fra brekk og mener.
Min fot fra snøblens død og sten, ulykkelig tilfelle.
Fra sott og smitt som sykdomkrank, fra pestilenses giftig stank.
Fra ildens makt og velde, min synden veget har fortjent, la meg det egen gjelde.
Der som jeg ennnu tid og år, hen sliter skal i ringekår.
Og armotsbrødet herre, da skjer her i som Herren vil, den skjebne Gud meg føjer til.
Jeg vet tilfreds at være alene.
Jeg vet tilfreds at være alene.
Et hål i synd, min fattigdom at være.
Đang Cập Nhật
Đang Cập Nhật
Đang Cập Nhật
03:44
03:26
01:22
03:45
