Det var et av disse øyeblikkene.
Øyeblikk i livet du plutselig innser at du står ved et veiskilde.
Jeg befant meg på loftet i mitt barndomshjem, sammen med moren min,
som skulle flytte på ett plan.
Nå skulle vi rydde, sortere og fremfor alt kaste,
og jeg hadde virkelig stålsatt meg.
Det holdt ganske lenge, men så kom hun altså mot meg med favnen full.
Vi var midtveis i et flyttelass, da hun tilbø meg sine norgesglass.
Vil du ha?
Med strikker og skrulokk og merkelapper, med falmet blekk,
selvfølgelig svarte jeg ja.
Jeg så for meg en kjellerbot, med syltetøy i overflot.
Så stek jeg meg hjem, og tenkte hvor skal jeg gjemme ***?
Nok et eksempel på ting jeg har planlagt, jeg ikke vil vite at det ikke blir noe av.
En av mange planer for kvelden, planer for helgen,
planer må jeg få lov til å ha.
Fra loftet til mor fikk jeg også sikret meg svennestykket til bestefar.
Min bestefar var nemlig møbelsnekker.
Det betyr at ingen av hans etterkommere tør å kaste noe av det han har laget.
Tallerken hilde at de beste mora sovet ute siden august i fjor.
Den var en gang blå.
Jeg skulle pusse den ned og male den opp,
men vinteren kom og den ligger der fortsatt nå.
Den tittet frem da snøen gikk.
Alt jeg trenger nå er en fyrstykk.
Arvebost i pinneved.
Tverker i mitt slekts tre.
Nok et eksempel på ting jeg har planlagt,
jeg ikke vil vite at det ikke blir noe av.
Nok et eksempel på ting jeg har planlagt,
jeg ikke vil vite at det ikke blir noe av.
En av mange planer,
en av mange planer for sammen,
planer for påsken,
planer må jeg få lov til å ha.
Jeg har en bostad.
Jeg har en bostad.
Jeg har en bok om pilfletting.
Den ligger hjemme på nattbordet.
Der har den ligget i kanskje fire år.
Jeg leser den når jeg ikke får sove.
For jeg tenker at en dag,
en dag går min hjerne varm,
en dag smelter min hjerne,
og da, da skal jeg sette meg under et tre på Tune
og flette pil.
Jeg skal flette de flotteste ting.
Jeg skal flette espalier og kurvstoler
og sånne ting du kan ha rundt blomsterbedd
som gjør at de ikke blir ugrøst her.
Kanskje jeg skal flette en karport?
Hvem vet?
Øverst på min liste over ting jeg sannsynligvis aldri kommer til å begynne med,
der står pilfletting.
Nok et eksempel på ting jeg har planlagt,
jeg ikke vil vite at det ikke blir noe av.
Nok et eksempel.
En av mange planer.
Nok et eksempel.
En av mange planer.
Planer for felien, planer for livet,
planer må jeg få lov til å ha.
Nok et eksempel på ting jeg har planlagt,
jeg ikke vil vite at det ikke blir noe av.
En av mange planer.
En av mange planer.
Nok et eksempel.
Planer.
Planer.
Nok et eksempel.
Planer.
Jeg må jo våge å tro på det jeg selv planlegger.
Hvis vi ikke tør å stole på våre egne planer,
da kan vi bare pakke sammen,
bare droppe og kjøpe hagemøbler.
Altså, du vet jo ikke om det blir sommer,
selv om du planlegger at det blir sommer og at det blir varmt.
Altså, norsk sommer, det er ikke en årstid.
Det er en beslutning.
Hva gjør vi om sommeren?
Jo, vi bærer puter ut og bærer puter inn.
Til det går jordslag i beina,
vi må sette opp en sånn utevarme,
så bøtter vi på med pledd og selveskinn.
Hvor mye marrakesj er det egentlig plass til i hobbel?