Hun går ikke på prøvedans
Det begynner hennes synforestilling
I ventetiden går hun på kafé
Sånn litt på syv
For egentlig
Er hun jo kunstner
Egentlig
Hun er jo kunstner
Egentlig
Han har det
Han har det helst i kjeften
Å spille her på berget
Er for bondeknøl
Han har kontakt med statene
Og jakka full av låter
Han har mekka selv
Han skulle helst gjort posje
For i løpet går det mest i sab
Han er godt gift
Eller i hvert fall gift
Og har så klart en drittunge
På hver land
I ventetiden
Går han på kafé
Sånn litt på syv
For egentlig
Er han jo kunstner
Egentlig
Han er jo kunstner
Egentlig
Egentlig
Hun hører til i det miljøet
Hun vet da med seg selv at hun kan male
Men hun har så stor respekt
For kunstnervenner
At hun bare blir en hale
Så gjør hun ingenting
Hun er blitt handlingslam
Av egne krav
Men hun kritiserer høylytt
De som bare maler solnedgang
Og blått
Ham
I ventetiden
Går hun på kafé
Sånn litt på syv
For egentlig
Er hun jo kunstner
Egentlig
Hun er jo kunstner
Egentlig
Sånn litt på syv
For egentlig
Er hun jo kunstner
Egentlig
Hun er jo kunstner
Egentlig
Hun er junstner
Husker hun en hel del
Hun ha en orde
Hun er chill



Hun er ond
Hun er til Kawane


Hun veldig lik