Jeg forsto alder og det var jev for far.
Mitt korte liv gikk med til å imponere og trovosere han.
Sjøla hadde han forma med i havsbillete.
Jeg var råsterk og hadde kort lunte.
Eig gong tukta eg far.
Gikk på han i hotellresepsjon.
Eg slo han i golvet mens eg gret.
Vi var begge fulle.
Nasen hans ran som frå ein stykken gris.
Han gret han også, endelig, endelig.
Då eg var 18 tok eg motorsykkelappen.
GSX 1100.
Monterte turbo.
Fekk 60 hk til.
Ram av reise då eg dro på.
Det gjorde det nå,
søndag 15. juni,
siste dagen i mitt liv.
Min gamle gymlærar svinga tå Riksvegen.
Eg kom vest frå, styggfort, med sol i ryggen.
Han såg meg ikkje ei gong.
Eg traff han i sida frå han.
Eg pressa motoren på ei 240 saman til ei forvridd stålinstallasjon.
Eg flaug 20 meter gjennom lufta.
Eg landa med skallen i asfalten.
I gravfæra så far at det alltid hadde vore så jev for han.
Korfor sa han aldri det til meg?