Dødsfallet
Det lokkar i foss og manar med kross
Ei dragning mot dulde heimar
Som mykje sekter bak syne du ser
Som skuggar i sol og heimar
Det kallar eit kom
I hjalmande jom frå klokkar
I tårn og tankar
Det mynnar så på at von i det blå
Er lengsel går inn med vankar
Hvert tak kan det låt
Av glede og gråt
Kan detta soffro det sore
Ja, alltid på veg en tankar med seg
At lykka er glimt i tåret
At blomane står så kort i eit år
Er vedmod i bedd og endgjør
At bløming er tung om stamma er ung
Det ser ei når greiner hengjør
Frå tyer som kvarv
Det lyar ei narv
Som generne gir til kjenne
Høyrartane syng i lende og lyng
Med såge i kvar ei stemme
En glad er ukslått
Han gjøymer gått
Som spegling på djupet dike
Med tene til brød
Og dansar med død
Til grader gjør alle like
Kvar grying og kveld
I skumringa gjell
Er i gåte om grensegange
Der vaknar til liv
Som døyleg driv
Og skuggane fell så lange
Ein veit kor det ber å hava ein kjær
Det tene til slutt til tårer
Ei lukke er skimt
Og blendane glimt
Som blendjer i kalde bårer
I kvar i kvar i kvar
I kvar i kvar i kvar
Det skymmer meg sjel
Men lyver i bæl
Som grororen på evige røtter
Med uppstår at enda
Det drømmer å hende
Men veit ikk' hva med møte
Det lukkar i fas
Og manar med kross
Ei dragning mot unne heima
Så mykje seg ter bak syner du ser
Som skuggar i sol og eina
Som skuggar i sol og eina
Som skuggar i sol og eina
Som skuggar i sol og eina