Noliskuta klarer segelbøter på hamna.
I morgon set ho segl for kjende stråk,
og då fær ho frå eit land med evig sommar,
i eit hav som kjennar meir til regn og råk.
Og eg skal vere med noliskuta segla,
men då jaktet pyntast med eit slik havel.
For du er vakar meg,
og eg ønskar deg langt høgre,
langt høgre inn i stundet og for deg.
For du er vakar meg,
og eg ønskar deg langt høgre,
langt høgre inn i stundet og for deg.
Eg veit at sjølv omskutast opp i havet,
og døden bråttok hand om leiv og ved.
Eg kjenner angen av ein evig sommar,
i eit hav som ein gong førde meg til deg.
Men skulle eg likevel dra heimåt,
kjem jag alltid til å minne slik havel.
For du er vakar meg,
og eg ønskar deg langt høgre,
langt høgre inn i stundet og for deg.
For du er vakar meg,
og eg ønskar deg langt høgre,
langt høgre inn i stundet og for deg.
Undertekster av Ai-Media