Det er ei rosa strunge utav ei ros og grann,
som fedrene et sunge av jæsse rot og rann.
Og var ei blodet min, midt i den kalle vinter,
ved mørke middags tid.
Om denne rosa veide, er sagt i salas ord,
Maria, nøyde greide,
var rosa til vår jord,
og herrens nisken snart,
det store under jorden,
som var i skålen satt.
Guds rosa, du begavna,
og sin i jorden,
din i snart,
når heima rosa stammar,
o, vart vår meste stad,
nes i din engel lad.
Nu har den fødda i kränsar,
o, natt i vattentid dag.
Maria, nøyde greide,
Đang Cập Nhật
Đang Cập Nhật
Đang Cập Nhật
