Hun står der, blant fargerikeblår.
Skjærf og våtter på, hun venter på et svar.
Man skal til å gå, hun glemmer ti år om.
Hun skar av på bussens endestasjon.
Vegen hjem at kjennes rar og vond.
Alt hun tenker på er bare tom.
Men bussen drar sin veg og alt blir stilt.
Hun finner fram nisse og går inn.
Men der hun ikke vet,
de varme øyne gjør snø og teller regn.
Alle tanker og ord hun bærer på,
forsvinner hun selv går.
Hun finner hun
selv går.
Han står der, blant fargerikeblår.
Varme øyne som
klart seg fra.
Men hun skal til å gå, hun glemmer ti år om.
Hun skar hjem at hun tenker på tom.
Men der hun ikke vet,
de varme øyne gjør snø og teller regn.
Alle tanker og ord hun bærer på,
forsvinner hun selv går.
Hun glemmer ti år om.
Jeg kjør stadig på dår.
Dører åpnes,
hur slipper nin?
Jeg tror jeg skal være din.