Det går en en som seiler et sted på salte hav
Du ser den helst på henne vakta gjennom rock og kav
Den seiler sorte kluter av skodde og av natt
På skippen står med knokkelhånd og knuger om sitt ratt
Og prajer han så ikke svar, du størr man på din bro
Og ror man se på ditt kompass, hold kursen stedig så
Det er den sorte seiler med mørkets last ombord
Den krysser hvileløs omkring på alt
Alle hav og jord
Det er den sorte seiler, den slaster sorg og savn
Til dommens dag den seiler skal og aldri nå i hav
Så våk deg, ung man, våk din sjel og ta deg vel i akt
For kommer den kloss, ba, kan dette bli din siste vakt
Se, ingen måker følger den med skrik om mast og rær
Og ikke engang haien våger komme den for nær
Og sjøen gufser dødning hvit om bauen der den går
Og henne vakta der ombord en var tusen år
Og skipper sett din kurs og seil det beste du har lært
Og ingen mann må snu seg om hvis han har livet kjært
Ung mann seil mot morgen, røden styr mot lysets brand
Og husker du en barnlig bønn så be den om du kan
Og siden når du går din vakt i kulle og i blest
Og nynner på en vise støbb fra siste landlovsfest
Stå ikke der og drøm deg bort om jenter i hver havn
Men hold ditt øye våkent, gutt, for skive uten navn
Stå ikke der og drøm deg bort om jenter i hver havn